De røde og blå har slått sine pjalter sammen for å sørge for at Sverigedemokraterna ikke får noen politisk innflytelse overhodet. Hverken de røde eller de blå kunne leve med at SD satt i vippeposisjon.
Det forkynte de seks partiene på en pressekonferanse i Stockholm kl. 10.30 lørdag. En historisk dag i svensk politikk. (Vänsterpartiet var orientert, men ikke med.)
Man er blitt enig om nye spilleregler for budsjetthåndteringen til en mindretallsregjering. SDs vekst har gjort at Sverige i overskuelig fremtid vil bli styrt av en mindretallsregjering.
Den tradisjonelle knivingen mellom de rødgrønne og de blå betød at et parti på vippen fikk stor innflytelse. Slik fungerer parlamentarismen.
KrF og Venstre har samme vippeposisjon i Norge. De er begge små partier, men kan i kraft av sin avgjørende rolle ha uforholdsmessig stor innflytelse. Såfremt ikke Arbeiderpartiet kommer til enighet med Høyre og FrP. Det skjer i enkeltsaker, slik som oljelisenser og boring i nord. Men ikke når det gjelder de store linjer slik de nedfelles i statsbudsjettet. Da velger man side. Skulle man samarbeidet også om statsbudsjettet, ville forskjellene i politikken forsvunnet helt.
Men det er dét man nå har gjort i Sverige. SD er i samme posisjon som Venstre og KrF, og det er utålelig for de syv andre partiene. Seks av dem har kommet sammen på kammerset og blitt enige om å endre spillereglene. Opposisjonen har lovet å gi mindretallsregjeringen arbeidsro og ikke legge frem forslag som gir SD anledning til å felle regjeringen.
Dermed har man suspendert parlamentarismen slik den vanligvis forstås: som en konkurranse/kappestrid mellom interesser og standpunkt organisert gjennom partier som velgerne stemmer på.
Man suspenderer velgernes rett til å gjøre sin stemme hørt.
Vippeposisjonen ligger innebygd i flertallsparlamentarismen.
De syv svenske partiene har på kammerset bestemt seg for å suspendere denne sedvanen helt frem til 2022. Også tidshorisonten er det verdt å merke seg. Det sier noe om hvor mye som står på spill: De syv partiene ønsker å eliminere SD i overskuelig fremtid.
De gambler med Sveriges politiske fremtid.
Hvordan kommer velgerne til å reagere?
Stefan Löfven sa etter valget at 87 prosent av velgerne ikke hadde stemt på SD. Han mente at de 13 prosentene ikke hadde rett til å bestemme over de 87 prosentene.
Men dette er demokrati på barnehagenivå. I parlamentarismen vil 13 % få avgjørende betydning hvis de havner i vippeposisjon. De norske vippenpartiene har mye mindre oppslutning, men Høyre og FrP må likevel danse etter deres pipe, og mediene nyter å gni ydmykelsen inn i ansiktene til Erna Solberg og Siv Jensen.
Hva er det så som gjør situasjonen annerledes i Sverige?
Det er Sverigedemokraternas karakter. De syv andre partiene sier at de ikke liker deres politikk. De betrakter den som illegitim. Den fortjener ikke å komme til uttrykk og få innflytelse. Dette er noe annet enn kappestrid og konkurranse. Det er fiendskap. Krig.
De syv andre partiene har erklært SD og dermed rundt én million velgere (ifølge siste Sentio-måling) krig. Foreløpig ikke fysisk, men politisk er det krig: Representantene for de 87 % sier at 13 % av velgernes representanter ikke gjelder. De skal ikke høres. De må gjerne snakke, men det blir i et ekkokammer. Ingen vil høre på dem. De kunne like gjerne holdt munn.
Dette er ikke bare et brudd på parlamentariske regler, men også på grunnleggende demokratiske: mindretallets rett til å bli hørt.
Hvordan vil velgerne reagere?
Det vil ta tid før budskapet synker inn. Når de ser at de syv andre partiene har laget en ordning som gjør koalisjonen deres upåvirkelig frem til 2022, hva da? De vet at det betyr at masseinnvandringen vil fortsette ufortrødent. Neste år regner man med 140.000 asylanter, og de fleste får permanent opphold.
Hva gjør «mannskapet» når offiserene styrer mot en tilstand der landet blir uregjerlig?
De seks partiene på dagens pressekonferanse sa at de vedtok overenskomsten for Sveriges skyld, for å gjøre landet styringsdyktig.
Men hva hvis velgerne oppfatter at det er det stikk motsatte de har gjort? At de fører en politikk som gjør at landet blir uregjerlig, at landet går opp i limingen, faller fra hverandre?
Hvor går velgerne med sin tillit? Hvor lenge greier de syv partiene å opprettholde illusjonen om at de styrer til landets beste? Hvor mange prosent må SD få før syvpartialliansen sprekker? Ifølge dagens aritmetikk må de få over 50 % ved neste valg hvis de skal ha håp om gjennomslag. I praksis vil noe skje lenge før. Men når og hvordan? Det er det ingen som vet.
Sverige er blitt de uforutsigeliges land. Alt kan skje.
Källa: https://www.document.no/2014/12/en-storkoalisjon-for-a-isolere-sd-frem-til-2022/
HANS RUSTAD 27.12.2014